For bare ett år siden var det uaktuelt for meg å ta med barna på Tusenfryd - av flere årsaker:

• Jeg syns de var for små til at de hadde fått noe ut av det
• De ble overveldet av for mye lyd og for mange inntrykk
• Min psykiske helse var ikke i vater til å møte reaksjonene deres på en god måte

I år så denne lista helt annerledes ut og det er så fascinerende å se hvor mye som kan endre seg på et år, både for store og små. Hovedårsaken til at vi dro i år, var:

• Min psykiske helse er i vater og jeg møter dermed reaksjonene deres på en god måte

Dermed var jeg forberedt på hva enn som skulle komme, og hvis jeg skal være ærlig med deg, trodde jeg at de ville bli overveldet og være veldig redd for mange av attraksjonene. 

Det skjedde ikke!

Faktisk skjedde det motsatte og jeg er så inderlig takknemlig for at vi dro alle sammen.

Vi har utsatt å dra på Tusenfryd fordi vi vurderte det som det beste - og det er jeg veldig glad for at vi gjorde, for resultatet av det, var at de fikk verdens beste første møte med fornøyelsesparken. Vi har ikke tatt like veloverveide valg alltid opp gjennom, og det har hendt at vi har båret hylskrikende barn på tvers ut av portene til der vi har vært - fordi inntrykkene har vært for voldsomme og gjort dem fullstendig overstimulert. 

Overstimulerte barn er ikke "dårlig oppdratt" og de må ikke "skjerpe seg".

Overstimulerte barn trenger en trygg og rolig voksen som møter reaksjonen deres når den blir voldsom, høylytt og eksplosiv. Deretter trenger de at den trygge voksne reflekterer over situasjonen for seg selv, og ser hva som var årsaken til reaksjonen. På den måten kan ting tilrettelegges bedre neste gang, så det blir en bedre opplevelse for barnet og alle involverte.

Nettopp derfor har vi valgt å utsette Tusenfryd, fordi vi ønsket å gi dem en fantastisk opplevelse. I og med at jeg ikke visste hvordan de ville reagere, og fryktet det verste, var det viktig at jeg var i vater og stod klar til å møte reaksjonene deres med ro. Det hadde jeg ikke kunnet gjøre i fjor - da hadde jeg blitt fullstendig utslitt av å være der selv, og det er ikke et godt utgangspunkt for å være en trygg havn for barna.

Det er ingen universal fasit for hvordan barnet ditt vil oppleve Tusenfryd og det er viktig at du vet at om barnet ditt ikke trives der, så er det ikke noe galt i det. Med stor sannsynlighet er det altfor mye sanseinntrykk samlet på ett sted, og barnet er ikke klar for å bli utsatt for det enda - da er ikke nødvendigvis eksponeringsterapi det som vil gjøre situasjonen bedre.

Barnet ditt trenger å modnes i trygge rammer før en slik opplevelse vil bli god, og da er det utrolig mye annet gøy dere kan gjøre istedenfor. Unngå å si "Men du er jo så redd, så vi kan ikke dra dit" for da kan barnet kjenne på skam og få skyldfølelse for at dere ikke drar dit. Flytt fokuset på det dere gjør istedenfor, og poengter hvor gøy, spennende og kult det dere skal, er.

I fjor var det mange i klassen til størstesøster som begynte å dra på Tusenfryd og de storkoste seg. Størstesøster visste ikke hva det var, annet enn at vi har kjørt forbi der mange ganger, og hun har sett noen berg og dalbaner fra motorveien.

Vi poengterte aldri ovenfor henne hvorfor vi ikke dro i fjor, men snakket heller opp alt det andre vi gjorde i ferien. Da muligheten bød seg i år om å dra sammen med farmor og onkel, gjorde vi derimot et kjempestort nummer ut av - for å forankre den gode stemningen i dem før vi dro. Ikke påtvunget "NÅ SKAL VI KOSE OSS", men mer sånn "Wow, dette blir gøy å oppleve sammen. Nå har vi med oss litt mat og drikke, så vi er klare for å lage oss en god dag på Tusenfryd. Jeg gleder meg til å se karusellene igjen, for her var jeg mye som barn".

I bilen hørte vi på musikk og sang hele veien.

Da vi kom fram, var de fascinert av hvor mange biler som stod parkert, og skjønte at det var mange andre inne i parken. Opplevelsen til barna startet allerede der, og det er en viktig påminnelse til oss voksne: la barna kjenne på alle etappene. Du trenger ikke sette ord på alt for dem, og spørre "Er du spent? Gleder du deg? Skal du kjøre karuseller i dag?" - bare la barnet kjenne på disse følelsene i seg selv og gi dem tid til å manøvrere seg i egen opplevelse, og bare vær der sammen med dem.

Det første som møtte oss da vi kom opp, var den ikoniske karusellen med hester og vogner. De løp rett bort og oppførte seg som om de hadde gjort dette hundre ganger. Allerede der skjønte jeg at dagen ville bli fantastisk og spilte videre på dette hele veien. Entusiasmen, gleden, spenningen og lykkepulsen fylte hele energifeltet deres fra første stund - det var helt magisk.

Vi tok noen gode samtaler om regler for oppførsel både i parken, i kø og i karusellene - det er viktig å gi klar beskjed, og følge opp. For barn glemmer fort når de blir gira, og jeg så mange barn som kunne trengt en voksen i nærheten fordi de ikke fulgte alle beskjedene om hva som var lov og ikke lov. Så ta den praten og vær tydelig på hva som er forventet av dem, uansett hvor gamle de er, og uansett hvor mange ganger du har sagt det før. 

Vi var bare i en brøkdel av parken, men alle karusellene og berg og dalbanene vi var ved, ble prøvd ut og noen tok vi om og om igjen. Målet for neste tur er allerede satt: størstesøster og jeg skal ta loopen. Den turte jeg aldri å ta som barn og takket være mye selvutvikling de siste årene, skal jeg for første gang i livet ta loopen - sammen med syvåringen min. Det er så magisk som det får blitt.

Å skape minner sammen i en fornøyelsespark jeg har tilbragt så mye tid selv som barn, er så fint. Det viser hvordan livet alltid går videre, men samtidig blir det en påminnelse om at ulike tidslinjer møtes.

Det blir en invitasjon til refleksjon og ettertanke. Jeg kjenner enorm takknemlighet rundt denne dagen og er stolt av jobben jeg har lagt ned for min egen del, som gjorde at jeg var i vater og kunne møte barnas reaksjon på en god måte gjennom hele dagen. For selv om de hadde en fantastisk fin dag, var det selvsagt ting underveis som ble utfordrende. Det vil det alltid være - barn er barn og det de trenger da, er en trygg havn som tar ledelsen ved behov og er en ladestasjon når det trengs.

Jeg ønsker deg en nydelig sommer med mange fine opplevelser sammen som familie. Gjør justeringer som passer for dere og ikke sammenlikne hva som funker for andre. Når du er i balanse, har barna det godt. Finn det som funker for dere og nyt ferien. Og si fra hvis du skal på Tusenfryd, så kanskje vi ses - for vi skal definitivt tilbake.